Det føltes så rett!

Linn Marita og Andreas ble kjærester etter de ble kjent på Møteplassen. Det føltes så rett! Vi hadde veldig mye til felles. Fotografi, samme musikksmak, liker samme mat og masse masse mer :)

Tenk det. Uten Møteplassen hadde jeg aldri møtt denne prinsen. Det startet med at jeg sneik meg innpå profilen hans og så på bildene av han. Veldig kjekk mann, tenkte jeg for meg selv. Ikke lenge etter så jeg at han var inne på profilen min også. Han skrev en melding til meg og det visste seg vi hadde veldig mye til felles. Fotografi, samme musikksmak, liker samme mat og masse masse mer :) Vi begynte å prate mer og mer og ble godt kjent. Vi planla mange ganger å møtes, men det tok en stund grunnet skole og jobb.

MEN, til slutt så fikk vi tid. Det var en fredag. Overskyet, men ikke spesielt kaldt. Vi bestemte oss for å møtes i Stavanger Sentrum i to-tiden. Jeg var litt tidelig ute, noe som jeg alltid er til avtaler. Jeg stod ved bussholdeplassen hvor jeg trodde bussen hans stanset. Når klokka nærmet seg to ringte telefonen min. Han var ned i byen, men ikke der hvor jeg stod. Plutselig så jeg han. Det pene smilet og de hvite fine tennene. Det lange håret. Kjente hjertet dunke til tusen, men jeg var rolig.

"Heeeii", sa han og vi klemte hverandre leeeenge! Det var så deilig å endelig få møte han. Vi hadde en fantastisk dag. Gikk i byen å tok bilder og bare pratet og pratet. Glemmer aldri den dagen. Da kjente jeg at følelsene gikk i spinn og jeg ble forelska.

Den dagen vi erklærte oss som et kjærestepar glemmer jeg i allefall aldri. Det var også en fredag. Torsdagen før var jeg og noen venner ute på byen og dansa og drakk. Andreas var på jobb, men var ferdig rundt halv tolv slik at han var i byen rundt tolv-tiden. Han møtte meg og vi var i byen til det stengte. Etterpå dro vi hjem til han og jeg fikk sove der. Tideligere på kvelden kysset vi for første gang, noe jeg ALDRI kommer til å angre på. Vi hadde en veldig fin kveld sammen. Dagen etter erklærte vi oss kjærester. Det føltes så rett! Dette sa Andreas til meg når han kom ut av dusjen på fredagsmorgenen; "Du? Kan vi kalle oss kjærester nå? Sånn offisielt?" Svaret var jo ikke til å ta feil av. Han fikk et kraftig Ja! :)

Datoen vår er 14.november og året er 2008. Den mest praktfulle dagen og helgen i mitt liv. Jeg og Andreas har det så bra sammen. Før vi ble kjent med hverandre følte vi oss halve begge to. Var noe som manglet. Nå er vi en hel. Fullkommne. Jeg elsker Andreas. "Du er min og jeg er din. Oss to, for all tid!"

Fremtiden blir romantisk. Jeg bor nå på skolen jeg går, altså på internat og han bor i leilighet. Til neste høst nå skal jeg begynne på kunstskole og han skal fortsette å jobbe så da flytter vi sammen til sommeren. Vi skal finne oss et koselig kryp-inn som vi kan leie til jeg er ferdig med utdanningen min. Etterhvert planlegger vi kanskje å flytte til Arendal, der Andreas kommer fra. Han har fått tilbud om å ta over huset han er oppvokst i, men det igjen kan bli en stund til så vi får bare vente å se.

Nå i nærmeste framtid skal han gjøre sitt beste for å kunne komme hjem til meg på Nordmøre(Aure) i slutten av juleferien for å hilse på familie og slekt. Og vi planlegger også at vi vinterferien skal jeg bli med han til Arendal for å hilse på slekt og familie på hans side. Vi gleder oss veldig hva fremtiden bringer og syns det er veldig hyggelig at vi får dele det med andre :)

Hjertelig, hjertelig hilsen
Andreas og Linn Marita, Stavanger.