Meant to be

Jeg har de seneste to årene reist jorden rundt som backpacker. I løpet av denne tiden har jeg hatt en aktiv profil på Møteplassen, mest for å holde kontakt med min hjemby Oslo, men også for å skaffe meg venner.

Siste stopp på min jordenrundt-reise var Uganda i Afrika. Dessverre hadde jeg ikke tilgang til internett i Uganda og jeg ventet derfor i spenning for å se om jeg hadde fått noen nye brev i min innboks på Møteplassen når jeg kom hjem.

Det viste seg at en kvinne som kalte seg EMM fra Holmestrand hadde kontaktet meg og skrevet et langt brev. Ettersom hun ikke hadde noe bilde fanget hun ikke i starten min oppmerksomhet, men visse ting i hennes profil gjorde at jeg tross alt ville vite litt mer om henne, så jeg skrev tilbake. I brevet skrev hun bl.a. at hun var en tidligere bondejente som hadde byttet ut livet på landet med storbyliv og nå prioriterte reiser og utendørsaktiviteter. Hennes interesser stemte overens med mine og vi begynte å holde kontakten via brevveksling på Møteplassen samt gjennom lange telefonsamtaler de nærmeste ukene.

Og så en dag tidlig i mai møttes vi på Slottsfjellet i Tønsberg. Det var en nydelig maidag, der vi stod på en gresslette med utsikt over Tønsbergfjorden. Stemningen var lett og ledig og samtalen gikk i ett. Fallskjermhoppere fra Tønsberg Fallskjermklubb seilte over oss og jeg skrøt stolt av at jeg kunne fikse et tandemhopp til henne siden jeg var et trofast medlem i klubben. Emilie hadde lenge hatt en drøm om å hoppe ut av et fly med en fallskjerm på ryggen, så det ble derfor neste date noen dager senere.

Denne daten ble den mest minneverdige for oss begge, vi lo og hadde det veldig morsomt og bare noen dager etter det første hoppet meldte hun seg inn i fallskjermklubben og startet på teorikurs. Vi fortsatte å møtes hele sommeren og tilbrakte mye tid i Emilies familiehus i Holmestrand. Da Emilies bror ble utsatt for en stygg ulykke ble vår kjærlighet virkelig satt på prøve. Samtidig havnet hennes mor på sykehus og vi kom enda nærmere hverandre enn noensinne.

På den tiden vi traff hverandre bodde og jobbet Emilie i New York. Sommeren som hun tilbrakte i Norge gikk fort og høsten og hennes reise tilbake til New York nærmet seg. Vi bestemte oss for en siste helg sammen for å gå Besseggen i Jotunheimen, med overnatting i telt. Dette var en tur vi begge hadde drømt om å ta. Det ble en tur vi sent kommer til å glemme med strålende sol, full storm og snø.

Fra Besseggen

Vi ble enige om å forsøke å ha et avstandsforhold, men savnet ble for stort og etter en uke var Emilie hjemme i Holmestrand igjen. Etter de oppofringer og kjærlighetsbevis hun viste meg ved å slutte i jobben i New York og komme hjem, ville jeg vise henne hva jeg virkelig følte for henne. Jeg tok mot til meg, ringte hennes mor og spurte om jeg kunne få den diamantringen hun hadde hatt siden hun var ung. Jeg forklarte at jeg ville gi den som et kjærlighetsbevis til Emilie. Ringen betyr mye og er veldig spesiell for Emilie, og hennes mamma skulle gi ringen til henne den dagen hun gifter seg. På dette tidspunktet var det ikke snakk om giftemål, men med ringen ville jeg vise Emilie at jeg var klar for å satse på et seriøst forhold.

En uke senere var vi på fallskjermavslutning på Bjorli og jeg hadde planlagt å gi henne ringen i luften, og hadde den derfor med meg i flyet hele dagen. Jeg ville vise henne på en litt spesiell måte at jeg virkelig ville være sammen med henne. Det viste seg at vi ikke fikk hoppe sammen siden hun var elev, så jeg fikk ikke muligheten til å gi henne ringen da. Isteden la jeg den på hodeputen på kvelden.

En litt forvirret og rørt Emilie så på meg med tårer i øynene og sa – Mener du alvor? Selvsagt mente jeg alvor og nå var vårt forhold et faktum. Av ren tilfeldighet skjedde ringbyttet på Emilies bursdag. Da vi kom hjem til Bjorli hadde jeg en sang jeg lenge hadde villet at hun skulle ta del av. Den beskriver vårt forhold ganske bra og heter I’m yours av Jason Mraz. Hun fortjente å få høre den ettersom jeg hadde latt henne vente lenge nok med å få vite hva jeg virkelig føler.

Da jeg kom på jobb på tirsdag var det kommet en e-post fra Møteplassen med en forespørsel om jeg ikke ville fortelle min solskinnshistorie, nå som jeg ikke lenger var medlem. Ganske rart at forespørselen kom rette etter den helgen vi offisielt ble sammen. Var det ren tilfeldighet eller var det skjebnen, ikke vet jeg. Men noe sier meg at vi er MentToBe.

Thorkild