Vi hører til hverandre

Ironisk nok laget jeg en profil på Møteplassen, ikke for å finne kjærligheten nødvendigvis, men å få komplimenter. Jeg syntes det å gå ut, å vise seg fram var uinteressant og skummelt ettersom jeg har vært singel i 2 år. Møteplassen var en fin mulighet for å komme i kontakt med noen. Jeg var noe skeptisk til hvordan folk var på et sånn datingsiden, men det viste seg at alle jeg kom i kontakt i var veldig hyggelige og høflige. Allerede etter en ukes tid som medlem, kom jeg i kontakt med Kjell Ole. Profilen hans var ikke veldig beskrivende av han som person, han hadde nærmest ikke skrevet noen ting. Men 4-5 bilder hadde han lagt ut. Jeg bestemte meg for, imot alle mine prinsipper, om å si hei til denne kjekke gutten, men nydelige øyne og et fint smil. Jeg var usikker på hva som var ”riktig” å si, så ble enkelt og kort, ”hei, fint kveld?” Jaggu så svarte han og. Vi skravlet i mange timer, etter et par dager vekslet vi tlf nummere. En uke etterpå bestemte vi oss for å møtes. Jeg dro hjem til han, det var det som passet da, siden vi bare MÅTTE treffes. Jeg trodde aldri jeg skulle møte noen fra nettet på denne måten. En viltfremmed? Hjemme hos han?

I det øyeblikket var det tusen tanker i hode mitt som bare virret rundt, jeg var så spent når jeg gikk ut av bilen i oppkjørselens hans. Når jeg så han kom møtende mot meg i døra, smilte jeg fra øre til øret, vi ga hverandre en stor og varm klem. Den klemmen, og fnisingen over skuldrene på hverandre åpnet et nytt liv i mine øyne. Jeg har aldri følt noe lignende før. Vi pratet og lo, han lagde middag og ordnet så fint i stand. Samtalen gikk gående langt ut på natt. vi ble enige om at vi MÅTTE se hverandre igjen. Jeg skulle på ferie, han jobbet, så hvordan få det til? Vi endte med å spise lunsj sammen, samme dag jeg skulle på ferie, og han jobbet, det var den eneste måten. jeg på ferie i en uke uten å få møtt han en gang til før jeg dro, for å bekrefte det at det var en gnist der, føltes umulig. Jeg må si det er den fineste lunsjen jeg har hatt noen gang. Spiste ikke annet en baugetter, men hele stemningen i mellom oss var fantastisk. Fra det øyeblikket visste jeg at oss to skal være sammen. Vi hører til hverandre.

Finnes det en person der ute som gjør en fullstendig? Jeg trodde ikke det før jeg møtte min Kjell Ole. I dag er vi sammen hele tiden, vi finner på artige ting, koselige ting. Og har alltid noe å prate om, eller bare nyte hverandre i stillhet. Han har en sønn på 2,5 år som jeg har fått blitt godt kjent med, "Pappa, Anne hjemme?" får Kjell Ole spørsmål om når han henter sønnen i barnehagen. Den følelsen av å være en del av noen varmer hele kroppen min. Det går ikke en dag uten at jeg tenker at ”fysøren Anne, så heldig du er som har han!” Kjell Ole minner meg hele tiden på hvor mye han elsker meg. At det ikke skal komme noe i veien mellom oss. Vi er like forelsket, tar vare på hverandre og deler alt sammen.

I dag kan vi snakke om hva vi ser for oss i fremtiden. Hvor alle tre er med, om en ny i familien kommer etter hvert skal en ikke se bort ifra heller. Vi begge har innsett at vi ikke klarer å være borte fra hverandre. Så derfor er vi på jakt etter et hus i sammen, som vi kan stifte familie og nyte hver eneste dag. Den følelsen av å tilhører noen, vite min plass og være så avslappet med noen har aldri fått meg til å føle meg bedre enn det jeg gjør i dag. Kjell Ole er kjærligheten i mitt liv! Hadde det ikke vært for Møteplassen, er jeg sikker på at vi ikke hadde funnet hverandre.

Så tusen hjertelig takk Møteplassen!